Pilegrimsleden
I Norge ligger det nordligste målet for pilegrimsferdene i Europa, nemlig Nidaros, dagens Trondheim. I middelalderen var Nidaros målet for dem som søkte sjelebot ved hellige Olavs grav.
Merkestein på leden over Dovre. Foto: Riksantikvaren
Skikken med å gå i de gamle pilegrimenes fotspor er i ferd med å ta seg opp rundt i Europa, særlig med Santiago de Compostella i Spania som mål. Men mange ser seg nå om etter andre, mer ”eksotiske” og mindre ”trafikkerte” områder.
Prosjektet hadde som mål, økt bruk av pilegrimsleden. Gjennom prosjekt Pilegrimleden ble kvaliteten på traseen forbedet. Det vil si at vegetasjonen ble skjøttet, traseen ble merket og det ble informert om kulturminner. I tillegg kom en rekke nye overnattingstilbud og tilbud til de vandrende langs leden. Den gode standarden har blitt et godt forbilde for andre vandringsveger og evt. nye pilegrimsleder.
Prosjektet har dessuten ført til økt næringsutvikling som organiserte turer og pakkeløsninger, flere tilgjengelig og salgbare produkter.
Formidling av kompetanse og erfaring
Prosjektet har ført til at vi har fått økt kunnskap om pilegrimsleder i andre europeiske land, både om hvordan arbeidet med tilrettelegging og skjøtsel er organisert, antall vandrere, andre besøkende til pilegrimsmålene som en følge av den tilrettelagte leden, verdiskapingseffekter m.m. Kunnskapen og erfaringene fra Pilegrimsleden er tatt med videre inn i det nasjonale pilegrimssenteret i Trondheim og de fem regionale pilegrimssentrene i Oslo, Hamar, Granavollen,Hundorp og Dovre.
Flere aktører sto bak prosjekt Pilegrimsleden: fylkeskommunene i Hedmark, Oppland, Nord- og Sør-Trøndelag og Akershus, kommunene langs leden, Den norske kirke, reiselivsnæringen og NHO.
